Brøttum IL

Øyer/Tretten-Brøttum 0-2 (0-0)

Stav Idrettsplass torsdag kveld

 

Brøttums lag: Rune Grønbakken – Endre Bergseng, Sigurd Bergseng, Ottar Randgaard, Tor Kristian Hansen (Jøran Dalseg i 10 min) – Dan Martin Løkken (Markus Sveen i 20 min), Steffen Stensby (C), Håvard Bergseng, Reza Nawabi, Øystein Øverbø (Fredrik Gjeldaker i 5 min) – Fredrik Gjeldaker (Jan Roger i Øverbø i 30 min)

 

Øyer/Tretten (ØTI) har hatt en mildt sagt uvanlig opptakt til sesongen. Laget vant sin avdeling på dette nivået i fjor, og rykket dermed egentlig opp til årets 5.divisjon. Naboklubben Ringebu/Fåvang (RFFK) kom på plassen foran Brøttum i vår avdeling i fjor, noe som akkurat ikke holdt til opprykk. MEN; kun dager før serieåpningen i vår, førte noen telefonsamtaler mellom sør-Dalen og kretskontoret på Hamar til at lagene byttet plass i seriesystemet. RFFK, som egentlig var satt opp i Brøttums avdeling i 6.divisjon, overtok plassen til ØTI i 5.divisjon, mens ØTI kom motsatt vei. Dermed var det plutselig ØTI vi skulle spille mot denne torsdagen, ikke RFFK, noe som også lurte dommeren, som sto på Fåvang stadion og funderte på hvor i all verden det ble av lagene han skulle dømme.

 

Et lite kvarter etter oppsatt tid kom imidlertid kampen på Tretten i gang. For første gang i år hadde vår gutter naturgress under knottene, uten at dette så uvant ut innledningsvis i det hele tatt. Vi starter frisk, og får to kjempesjanser etter dødball allerede før minuttet er spilt. Så ble det derimot 40 traurige minutter inn mot pause, der det så ut som samtlige rødkledde savnet den vintervante parketten og kunstgresset å bevege seg på. Hjemmelaget var hissige i presset, samtidig som ballen så glovarm ut, noe som resulterte i at så fort en rød spiller fikk tak i ballen, ble den banket så høyt og langt frem som mulig. Først de siste minuttene inn mot pause var det enkelte av de mer rutinerte gutta som dristet seg til å ta ned ballen og spille den kontrollert langs bakken til en medspiller.

ØTI er klart best spillemessig i første omgang, men våre defensive forsvarsverk holder solid stand. Av Øyer-muligheter kan nevnes et utall av cornere som vi forsvarer oss meget godt imot, samt et godt slått frispark fra ringreven Håvard Hekneby, som Grønbakken får slått ut til… ja… helt riktig; CORNER.

 

Å kalle den milde tordentalen til trener Tom i pausa for en hårføner av en monolog er vel å ta i, men en pauseprat kjemisk fri for positive bemerkninger fortalte alt om hva sjefen syntes om de første 45. Budskapet var imidlertid klokkeklart: «vi er et bedre lag enn dem hvis vi vil, men se til helv*** å få ballen NED, hode OPP, kassa FREM, og spill fotball!!»

 

Som sagt, så gjort. Vi tar langt mer tak i ballen etter pause, er mer kontante i duellspillet, og slipper å vente lenge på belønningen. Randgaard stopper en overgang med en sugende takling, og får gitt ballen opp til Gjeldaker på midtbanen, som finner Ø Øverbø i bakrommet. Heldigvis er det ikke snakk om en 100%-sjanse, for de har ikke Øystein satt i år. Men i denne situasjonen, en litt halvekkel ball sprettende på ujevnt underlag med to forsvarere jagende på hver side av seg, DEN sitter! Med en kontrollert touch løfter han ballen (med venstre??) i en elegant bue over en keeper på halvdistanse og i mål! Klasse!

I en langt mer jevnspilt andreomgang er det vi som også får mål nummer to. Gjeldaker lemper et frispark fra inne i midtsirkelen inn i feltet, og en blåkledd forsvarsspiller ruver høyest i en duell med to/tre andre spillere. Kontroll har han imidlertid ikke, og styrer vakkert inn ballen oppe i vinkelen, via fingertuppene på sin egen keeper.

 

Dermed har vi 2-0 med en drøy halvtime igjen å spille, og tilnærmet stålkontroll defensivt. ØTI trekker sin stjernespiller ut på venstre kant, etter at han fikk utrettet null og niks på en time mot våre stoppere, og umiddelbart får de en stor mulighet på dette trekket. Hekneby pisker en ball inn foran mål mot et godt timet løp, men avslutningen ender nærmere vognene på campingplassen enn i nettmaskene. En gjerrigknark når også akkurat ballen foran nesa på Grønbakken ved en anledning, og runder vår keeper, som rutinert nok lar han passere uten å felle han. Spissen må virkelig strekke seg for å slå vår keeper i kamp om ballen, noe som gjør at touchen blir lang og han må helt ned på dødlinja for å få lagt ballen mot mål. Men der står mannen som mistet hele fjoråret med hodeskade, S Bergseng, på streken, og klarerer ballen ut til nok en corner. Dette er det hjemmelaget skaper i andre omgang, bortsett fra dødballene sine da.

Vår største mulighet siste halvtimen får Løkken, på en overgangsmulighet, der han fører ballen hele veien fra egen halvdel, men avslutningen stryker feil side av stolpen.

 

Dermed tar vi tre sterke bortepoeng, og holder den berømte nullen, mot et lag som for kun tre uker siden var et 5.div-lag. Med fire poeng på de to første bortekampene skal vi være fornøyde med serieåpningen, selv om poengtapet i LFK-kampen fremdeles svir, særlig med tanke på at hele 10 av LFK-spillerne som spilte mot oss STARTET neste kamp for LFK 2, og kun tre av dem som var med mot oss var deltakende da LFK 3 ble gruset av Biri i påfølgende serierunde.

Neste oppgave for oss nå er nettopp Biri borte, som er feilfrie etter sine to spilte kamper, etter seire mot «våre» motstandere så langt, nemlig ØTI og LFK. Skal «den sovende kjempen» Biri endelig våkne for alvor i år, eller kan våre gutter opprettholde den gode statistikken vi har mot Biri fra de senere årene? Vi håper på det siste!

 

Nytt av året er at Tom gir stjerner til de tre beste Brøttumspillerne i hver kamp. Toms stjerner fra Øyer-kampen:

 

***Endre Bergseng

**Fredrik Gjeldaker

*Reza Nawabi

 

(Og fra LFK-kampen sist:

***Fredrik Gjeldaker

**Øystein Øverbø

*Daniel Eide)